Nyheter:

Reglene som skal hindre krigsforbrytelser er i ferd med å bli glemt

I løpet av sekunder kan soldatens handling utgjøre forskjell mellom liv og død. Om ikke Forsvaret prioriterer å lære opp soldatene i krigens regler, kan konsekvensene bli langt verre enn vi forstår i dag.

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette innlegget er også publisert i Dagbladet.

​To mil fra den norske leiren i Shirin Tagab-distriktet i Afghanistan, i et område som ble ansett som svært utrygt, roper norske soldater gjentatte advarsler mot to motorsyklister som nærmer seg med uforminsket fart. Soldatene ser at den første motorsyklisten har en passasjer bakpå. Advarslene blir ignorert, og soldatene løsner skudd. Først varselskudd, deretter blir den nærmeste motorsyklisten skutt på kloss hold. Passasjeren hans viser seg å være en gutt på ikke mer enn 10-12 år. Etter at soldatene har skutt, løper de til for å gi førstehjelp. Begge førerne av de to motorsyklene blir pågrepet, og gutten blir tatt hånd om. Var valget soldaten tok, riktig?

Krig er ikke en arena der individer skal finne ut av ting på egenhånd på vilkårlig grunnlag.

Sekunder om liv og død

De norske soldatene som sto i denne situasjonen i 2009 i Afghanistan, måtte gjøre vurderinger i løpet av sekunder. Å skyte mot en sivilist, risikere å ta et uskyldig menneskeliv, eller risikere et angrep på patruljen? Feilmarginene er millimetersmå. En feilvurdering kan få vidtrekkende konsekvenser, både for de som blir angrepet, men også for soldaten selv i årene etterpå – og for familier og pårørende. Forsikringen en soldat har med seg, er opplæringen og treningen som har skjedd i forkant av den skarpe situasjonen. Jo bedre soldaten kjenner reglene som gjelder i krig, jo større er sannsynligheten for riktig valg. Valget skal tas mens pulsen går for fullt og ett trykk på avtrekkeren blir et spørsmål om liv og død. Uansett valg, skal soldaten selv også kunne leve med det etterpå. 

Kosovo: – Oppdraget var et veiskille for Forsvaret

Regler mot krigsforbrytelser

Krig er ikke en arena der individer skal finne ut av ting på egenhånd på vilkårlig grunnlag. I år er det 70 år siden verdens stater ble enige om å regulere krigføring. Det overordnede målet var å beskytte uskyldige og hindre krigsforbrytelser. Behovet var åpenbart i 1949. Millioner av uskyldige hadde blitt drept under andre verdenskrig, ikke som uheldig bivirkning av militære operasjoner, men som følge av målrettede angrep.

Reglene er nedfelt i internasjonal humanitær rett og Genèvekonvensjonene og de har bred støtte. Men de siste årene har vi sett en utvikling det er grunn til å rope alarm om. Kunnskapen om krigens regler ser ut til å forvitre. Opplæringen av de unge kvinnene og mennene vi forbereder til væpnet kamp, blir ikke prioritert slik både de og vi har krav på. Det er alvorlig. 

Soldatundersøkelsen, er gjennomført i samarbeid med Forsvarsdepartementet og viser at kun 68 prosent av soldatene har fått opplæring i krigens folkerett

Kjenner ikke reglene

Det siste året har Røde Kors gjennomført to undersøkelser om hvordan det står til med nordmenns kunnskap om krigens regler. Den ene viser at Forsvaret nedprioriterer opplæring i krigens regler, den andre viser at ungdom ikke kjenner reglene.

Røde Kors' undersøkelser kan tyde på at de dyrekjøpte erfaringene fra menneskehetens mest ødeleggende periode er i ferd med å glemmes. Vår første undersøkelse, Soldatundersøkelsen, er gjennomført i samarbeid med Forsvarsdepartementet og viser at kun 68 prosent av soldatene har fått opplæring i krigens folkerett. Det er en klar nedgang fra 2013 da 95 prosent svarte at de hadde fått denne opplæringen. Vår andre undersøkelse er utført av Opinion i et representativt utvalg av befolkningen. I den forteller kun 1 av 3 at de har fått opplæring i krigens regler. Verst står det til med kunnskapen i aldersgruppen 13 til 18 år. 

Undersøkelse: Én av fire svarer feil om tortur

Nedprioritert av skole og forsvar

Staten har en plikt til å gjøre befolkningen generelt, og soldatene spesielt, kjent med krigens regler. Da forsvarsministeren svarte på spørsmål i Stortinget om hvordan det kan ha seg at soldatenes kunnskap om krigens regler går ned, svarte han at noe av årsaken kan være at denne opplæringen ble prioritert vekk da Forsvaret forberedte seg på den store Nato-øvelsen Trident Juncture i fjor. Det kan altså se ut som en midlertidig hendelse. Men når vi også vet at utdanningsbudsjettet i Forsvaret er halvert de siste årene og at det studiepoenggivende faget i krigens folkerett er kuttet ut, så virker det ikke like tilfeldig.

Når ungdom generelt kjenner lite til krigens regler, blir det enda viktigere for Forsvaret å prioritere opplæring av soldatene.

At ungdom viser de svakeste kunnskapene om krigens regler, er urovekkende når vi vet at det i populære dataspill er mulig å begå handlinger som i virkeligheten ville vært alvorlige krigsforbrytelser – som tortur, angrep på sivile og bruk av inhumane våpen. De færreste av dataspillene formidler noe som helst om at dette er krigsforbrytelser. Den informasjonen må samfunnet og skolen sørge for. Skal vi sikre at ungdom får undervisning i krigens regler, må de inn i Opplæringsloven.

SV-Lysbakken: Krever svar på kunnskapssvikt

En forpliktelse for Norge

Når ungdom generelt kjenner lite til krigens regler, blir det enda viktigere for Forsvaret å prioritere opplæring av soldatene. I stedet kan det se ut til at både Forsvaret og skolevesenet i dag nedprioriterer opplæring i krigens regler. Det er ikke en nedprioritering Norge kan tillate seg. Opplæring i krigens regler skal prioriteres, både fordi det er åpenbart viktig for å sikre at soldatene ikke begår krigsforbrytelser, og fordi det er en internasjonal forpliktelse landet vårt har påtatt seg gjennom Genèvekonvensjonene.

Festtaler

Internasjonale avtaler og en regelstyrt verden er en hovedprioritering i norsk utenrikspolitikk. Slik må det fortsatt være, men da må kunnskapen om krigens regler tas på alvor her hjemme. Hendelsen i Shirin Tagab i Afghanistan i 2009, er gransket. Konklusjonen er at de norske soldatene handlet helt korrekt. Deres vurderinger ble gjort på bakgrunn av solid kunnskap om så vel situasjonen i området de var i, som reglene som skal følges i krig. Granskingen slår fast at soldatene kan stå med rak rygg. Motorsyklistene ble berettiget vurdert som en potensiell trussel som måtte stanses, og da varslene ikke ble fulgt, måtte soldatene skyte.

Et regelverk som ingen kjenner til, vil ikke ha betydning når det gjelder. Vi kan ikke risikere at det får skje med reglene som er laget for å hindre målrettede angrep på sivile, sykehus og hjelpearbeidere, eller drap og mishandling av krigsfanger. Vi vet at krigens regler til stadighet brytes, det har vi i nyere tid sett både i Syria, Jemen og Sør-Sudan. Det gjør ikke reglene irrelevante, det understreker tvert om hvor viktig det er at de må terpes og holdes levende. 

Powered by Labrador CMS