Julekalender dag 10: Nettverksskolen

Denne saken ble opprinnelig publisert ​i papirutgaven av Forsvarets forum (juni 2015). Nå publiseres den for første gang på nett, i anledning Forsvarets forums Julekalender 2019.​

– Det viktigste jeg har fått ut av året, ut over det rent akademiske, er nok nettverket. Det har vært et år hvor jeg har lært å kjenne offiserer fra mange land og med mye forskjellig bakgrunn, sier obersten som i juni avslutter det som kanskje er «den viktigste skolen» på veien videre mot toppstillinger i Forsvaret.

For Eirik Kristoffersen sies det at veien videre allerede er lagt. «Han kommer til å bli forsvarssjef en dag», er omkvedet hos mange. Selv er han ganske unnvikende på spørsmålet om akkurat det.

– Nei, det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt, svarer han.

1. september 2019 ble Eirik Kristoffersen ny sjef for Hæren.

Makt 

F møter Kristoffersen inne på «campus» ved byen Carlisle i Pennsylvania, to–tre timers bilkjøring utenfor sentrum av Washington D.C. Hovedfokus på skolen er strategisk landmakt i samspill med andre maktmidler en stat har og strategier for dette. Læringen er nødvendigvis svært fokusert på amerikansk landmakt, siden hovedtyngden av elevene er amerikanske. Alt er teoretisk, med enkelte stabsøvelser.

– Likevel, veldig mye av det jeg lærer her, er overførbart til norsk forsvarsplanlegging. Det går mye i strategi, intensjoner, målsetninger og veien for å lykkes med strategien, sier Kristoffersen.

– Blir du amerikanisert i tankegangen?

– Nei, egentlig ikke. Internasjonale offiserer blir oppfordret til å bidra med egen nasjons syn på saker. Det forventes at vi er kritiske, sier Kristoffersen. I klassen hans er det elever fra USA, Chile, Mosambik og Saudi-Arabia.

– Er det mange som blir overrasket over hverandres syn på saker?

– Ja, for eksempel når vi diskuterer FN. FN er veldig viktig for Norge, men ikke alle nasjoner ser på FN på samme positive måte som vi i Norge gjør. Mange av mine amerikanske kolleger ser på Nato som noe europeisk, mens for mange europeere er Nato en amerikanskledet allianse.  Supreme Allied Commander of Europe (SACEUR) er alltid en amerikansk general eller admiral. Det fikk tankene til å gå hos mange av mine amerikanske kolleger som aldri har tjenestegjort i Europa, sier Kristoffersen.

Han står i «Hall of fame», en stor forelesningssal der stolene vipper så mye at noen enhver av oss fort kunne sovnet hvis vi satte oss ned i en times tid.

– Det blir mange timer her – og mange timer med bøker om kjente forsvarsstrateger, sier obersten. 

Kjente elever

Vi blir med og studerer bildene på veggen. Av mange norske studenter siden 1986 har fire havnet i glass og ramme: Sigurd Frisvold (1992), Torstein Skiaker (1994), Harald Sunde (1999) og Kristin Lund (2007). Alle har oppnådd posisjoner på linje med hærsjef eller styrkesjef etter å ha gått på skolen og har kommet tilbake til Carlisle for å bli avduket i «Hall of fame». 

PS. 18. oktober 2019 kom også Kristoffersens bilde opp på veggen i «Hall of Fame».

En kjapp titt viser at mange kjente forsvarsstrateger har tilbragt tid på Army War College. Vi ser at forsvarsministeren i Australia og den nåværende presidenten i Egypt har stemplet inn sammen med elever fra totalt 150 land siden 1978. US Army War College er ikke en skole du søker om å gå, men en skole du blir bedt om å gå på. Det regnes som en riktig «ting» å gjøre om du skal gjøre lederkarriere i Forsvaret.

Så også med Eirik Kristoffersen. Neste steg er jobben som nestkommanderende i Forsvarets spesialstyrker fra sommeren av.

Golfrunde 

Han leser i snitt 100-150 sider om dagen – både før, under og etter skoletid – i tillegg til å være pappa, ektemann og ikke minst sosial med sine etter hvert mange amerikanske og andre utenlandske venner. Treningsøktene tar han i lunsjen, han har funnet en løype som går rundt den nærliggende golfbanen.

– Og året har gitt deg et greit handicap i golf også, kanskje?

– Nei. Jeg har spilt golf én gang, mot Per Sverre Opedal (tidligere generalinspektør for Hæren) i Brunei – etter at vi hadde vært og sett på jungeltreningen til spesialstyrkene. Da fikk jeg grisebank. Neste dag spilte han uten meg...

I 2018 ble Eirik Kristoffersen sjef for Heimevernet. Les portrettet med han: Arven fra bestefar.

Støttekontakter 

Overgangen da de kom i fjor sommer, ble lettere for Eirik, kona Liv Grethe og barna, siden alle utenlandske studenter får «sponsors» – rett og slett støttekontakter i form av et amerikansk ektepar. En sponsor skal støtte opp om overgangen til det amerikanske samfunnet og hjelpe til med praktiske problemer i hverdagen så de blir løst.

– For eksempel å hente barn på skolen, veilede om offentlige skjemaer eller finne rett vare i butikken. Det enkle kan ofte være det vanskeligste, sier Beth og George Woods.

– Noen studenter har aldri vært utenfor sitt eget land, andre igjen er mer bereiste. Nordmenn er jo nettopp det, og de fikser overgangen rimelig greit, sier Beth Woods.

– Hva har vært det verste å lære Eirik?

– Å slappe av. Som elev representerer de internasjonale elevene landet sitt, og de kjenner på presset, sier Beth Woods. Mannen hennes underviser i tillegg på skolen, og begge har vært «sponsors» i mange år - for studenter fra flere land. Men de liker spesielt de norske godt.

– De utmerker seg hver eneste gang. Er flinke og selvstendige, sier George Woods.

 – Flere av studentene vi har hjulpet, har kommet tilbake på besøk. Barna spør om de kan kalle meg for bestemor, humrer Beth Woods.

Gettysburg

Eirik Kristoffersen har med seg fem av totalt syv barn til USA. Derfor ratter han også rundt i en stor amerikansk Ford som ligner mer på en minibuss.

– I denne får vi plass, og den er blitt ettertraktet som transportmiddel på fotballtreningene til ungene, sier han og svinger ut på veien til historiske Gettysburg for å få en leksjon i den amerikanske borgerkrigshistorien.

Man skal ikke se bort fra at Kristoffersen tar med seg læring herfra også.