Slåss for plass i Sikkerhetsrådet

​Å drive valgkamp på Norges vegne er et privilegium. Men det er hard konkurranse. Vi konkurrerer med Canada og Irland om de to ledige plassene fra den såkalte Vestgruppen. At det er tøff konkurranse om et sete i Sikkerhetsrådet, bør ikke forundre noen. Det handler om å delta og påvirke beslutninger i verdens viktigste organ for internasjonal fred og sikkerhet. Det er bare FNs sikkerhetsråd som kan fatte folkerettslig bindende vedtak for fredelig konfliktløsning, innføring av sanksjoner, etablering av fredsoperasjoner, og – i siste instans – militær maktbruk.

At det er tøff konkurranse om et sete i Sikkerhetsrådet, bør ikke forundre noen. Det handler om å delta og påvirke beslutninger i verdens viktigste organ for internasjonal fred og sikkerhet

Norge stiller til Sikkerhetsrådet for å fremme både nasjonale og globale interesser. Det er i vår nasjonale interesse å forsvare FN, folkeretten og den multilaterale orden. Dette – eksempelvis gjennom havretten – er tross alt selve ryggraden i en verdensorden som ble bygget på ruinene av to ødeleggende verdenskriger, og som har ivaretatt nettopp vår sikkerhet, velstand og våre verdier i 70 år.

Alle FNs 193 medlemsland har stemmerett, og hver stemme teller like mye. Gjennom et omfattende diplomatisk maratonløp styrker vi Norges forbindelser med en bred gruppe land. Det gir også en utenrikspolitisk gevinst. Vi skal ikke forandre oss fordi vi er i kampanje, men vi må fremheve den konsistente utenriks- og sikkerhetspolitikken vi har og har hatt over lang tid. Kampanjen består av å videreføre Norges aktive og konstruktive politikk og engasjement på alle relevante arenaer: I FN – men også i Nato, OSSE, EU, WTO, Europarådet og regionalt. 

Det er 20 år siden Norge hadde en plass ved den norsk-designede hesteskoen i Sikkerhetsrådet. USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland (P5) har fast plass, med vetorett. Mens de øvrige 10 av de 15 plassene roterer mellom FNs medlemsland, og velges av FNs generalforsamling for to år om gangen.

Hvorfor er Sikkerhetsrådet viktig? Folkeretten og det multilaterale systemet er på mange måter vårt førstelinjeforsvar. En regelstyrt verdensorden forebygger krig og bidrar til at mange konflikter løses uten at man trenger å ta i bruk militærmakt. I dag er verdensordenen vi har bygd opp siden 1945, under press. Det er i norsk interesse å verne om våre felles kjøreregler og institusjoner, og gjøre dem enda mer effektive.

De fleste suverene stater som har et grunnleggende engasjement i FN og for internasjonalt samarbeid, søker å sitte i Sikkerhetsrådet med jevne mellomrom. Det har også vært en viktig del av nordisk samarbeid at et nordisk land stiller til valg til rådet hvert fjerde år. Sverige ble valgt inn for perioden 2017-2018, og vi er det neste nordiske landet som stiller til valg. Sverige har også vist at valgte medlemmer i Sikkerhetsrådet faktisk kan gjøre en forskjell.

De mange væpnede konfliktene som i dag står på Sikkerhetsrådets agenda, har store humanitære konsekvenser og skaper i tillegg globale trusler knyttet til voldelig ekstremisme og kriminell virksomhet. Også Norge påvirkes av dette. Det gjelder i spørsmål om krig og konflikt, klima og hav, respekt for folkeretten og havretten og menneskerettighetene. I alle disse sakene står FN sentralt, og Sikkerhetsrådet tren- ger medlemmer som står opp for de internasjo- nale normene vi i felleskap møysommelig har bygget opp. Det er norsk politikk som vi ønsker å ta med oss inn i Sikkerhetsrådet.

Arbeidet i Rådet vil gi oss god innsikt i hvordan de fem faste medlemmene vurderer, arbeider og tenker.

Hvorfor bør Norge velges, og hva blir avgjørende? Norge har på en rekke områder spilt en større rolle enn vår størrelse skulle tilsi. Vår erfaring de siste 25 årene som tilrettelegger i fredsprosesser, og våre bidrag til fredsoperasjoner er høyt verdsatt.

Og dersom noen skulle være i tvil: Norge kan og vil gjøre en forskjell som medlem av Sikkerhetsrådet. Sist Norge var medlem, bidro vil til å sette Somalia på dagsorden og engasjerte oss spesielt i grensekonflikten mellom Etiopia og Eritrea. Norges lederskap av sanksjonskomiteen for Irak var krevende på grunn av splittelsene i Sikkerhetsrådet, men ble forvaltet på en måte som fikk respekt, ikke minst hos våre nærmeste allierte. Norge var pådriver for oppfølging av resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Norge deltok aktivt i utforming av tiltak og ved- tak knyttet til øvrige saker på Sikkerhetsrådets agenda, som Afghanistan, Midtøsten, anti-terror og konflikter i Afrika (som ofte utgjør en betydelig andel av Rådets arbeid).

De seneste årene har vi også sett at de ti valgte medlemmene i Sikkerhetsrådet har presset på for mer åpenhet og transparens i rådets arbeid. Det er et arbeid vi ønsker å videreføre hvis vi blir valgt.

Og hvis vi lykkes med å bli valgt, vil Norges innsats i 2021–2022 handle om effektiv håndtering av konfliktene som kommer på Sikkerhetsrådets agenda. Vi vil videreføre arbeidet med å fremme kvinners deltagelse i fredsprosesser. Og vi vil søke å rette søkelys på sikkerhetsutfordringer og synergier knyttet til hav og klima. Et av Norges fortrinn er bred erfaring med freds- og forsoningsarbeid. Vi jobber konsistent med bærekraftig utvikling, menneskerettigheter og humanitær innsats, og vi har et solid nettverk av diplomater, offiserer og hjelpearbeidere med erfaring og kompetanse fra arbeid i felt.

Noe av det viktigste i valgkampen er at andre medlemsland ser oss som relevante. Vi må gjøre oss fortjent til en plass og kunne representere medlemslandene og deres perspektiver. Vi ønsker selvfølgelig en plass i Sikkerhetsrådet. Men på veien skaper vi også partnerskap som er viktige for norske interesser, både nå og for fremtiden. Vi har en god bredde i vår utenriks- og sikkerhetspolitikk, og vi er konsistente. Det er ikke uten grunn at vårt slagord er «Consistent partner. Common future». Det er det vi nå bygger kampanjen vår på. Bredden, engasjementet og det konsistente er vår viktigste valuta i valgkampen som skal vare til juni 2020. 

Vårt slagord er «Consistent partner. Common future»