– Jeg sa en gang til en statsråd: Det er fullt mulig å bruke 50 milliarder på et forsvar uten å produsere kampkraft, forteller den tidligere forsvarssjefen.
Under Arendalsuka i august deltok den pensjonerte generalen i debatt sammen med den pensjonerte brigaderen og tidligere sjefen for Brigade Nord, Eldar Berli og viseadmiral og sjef militærmisjonen i Brussel, Ketil Olsen. Temaet de diskuterte var: Hva er galt med Forsvaret i dag? Forsvarets forum og Atlanterhavskomiteen sto bak arrangementet.
Diesen mener at man har prøvd å dekke hele spekteret av kapasiteter i Forsvaret – for å unngå gap.
– Problemet er at hvis vi beholder hele bredden, reduserer vi bare antallet i hver kapasitet. Da skalerer vi ned, uten at vi reduserer i logistikk og støttefunksjoner. For å si det litt brutalt: Vår største utfordring i de neste 10-20 årene blir å ta konsekvensen av at vi er for små til å ha eget forsvar. Vi må akseptere gap, og for å dekke hullene må vi øke satsingen på flernasjonalt forsvarssamarbeid. Da må vi dele.
Vår største utfordring i de neste 10-20 årene blir å ta konsekvensen av at vi er for små til å ha eget forsvar
NORGE LEVERER IKKE
Flernasjonalt samarbeid klinger godt i ørene til Ketil Olsen.
– Forsvaret er ikke tilpasset trusselbildet. Så er spørsmålet: Hva gjør vi med det? Det er 10 000 kroners-spørsmålet, sier viseadmiralen.
Forsvaret er ikke tilpasset trusselbildet. Så er spørsmålet: Hva gjør vi med det?
– Noe må ut at det norske systemet dersom vi skal få utbytte av det vi har i dag. Da må vi samarbeide. Ta ubåtene som eksempel. Det eneste fornuftige vi gjør nå, er å bygge nye ubåter sammen med Tyskland, fortsatte han.
– Jeg ser et Russland som er villig til å bruke alle statens maktmidler og gjør det hele tiden. Olsen er bekymret for at Norge ikke oppfyller Nato-forpliktelsene sine. Det var på toppmøtet i Wales i 2014 at Nato-landene ble enige om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. Fem år senere, vil 8 av Natos 29 nasjoner bruke to prosent på forsvar. 17 har en plan for 2024, forteller Olsen.
– Norge er et av få land som ikke har en plan for å nå to prosent, sier han.
– Det er ikke nok å si at vi ikke kan bidra fordi vi skal passe på egne områder. Det holder ikke. Hærsjefen har sagt at han trenger en brigade sør. Jeg er ikke nødvendigvis enig, men vi trenger flere bataljoner som kan bidra ute samtidig som vi passer på hjemme. Det samme gjelder på sjøsiden.
FREMTIDENS KRIG
På spørsmål om hva slags krig Norge venter seg, mener Diesen at trusselen Norge står ovenfor ikke er et nytt 9. april.
– Risikoen er ikke okkupasjon eller at vi skal bli en russisk provins, sier han.
– Det vi kan oppleve, er et sted midt i mellom isolerte militæraksjoner og at russerne i forbindelse med en større konflikt får behov for å skyve en del av sine systemer inn i Finnmark for å beskytte egne kapasiteter.
– I mine øyne er vi under angrep allerede. Særlig på cybersiden, sier Ketil Olsen.
– Hver dag er det flere tusen angrep på den norske stat, på vårt forsvar og mot Nato-allierte og deres systemer.
I hovedsak spores angrepene tilbake til russiske og kinesiske kilder.
– Det vi har lett for å glemme, er at en krig alltid defineres av den defensive part, sier Eldar Berli.
I et scenario med Russland vil det være Norge, mener han.
– Se på invasjonen av Krim. Russland skjønte at de ikke ville bli møtt med store styrker. De gikk inn fordi den defensive parten ikke var villig til å ta opp kampen.
Han fortsetter likevel med å trekke frem at Russlands kapasitet ikke matcher Natos, og ikke utgjør en eksistensiell trussel for Norge.
– Men det er ingen tvil om at for flere Natoland fremstår Russland som en eksistensiell trussel, fortsetter han.
– Russland er også opptatt av Norge. I Moskva er Norge blitt omtalt som Natos faste hangarskip.
PÅ RANDEN
Diesen kaller Norge «en randstat til en annerledes tenkende stat», på grunn av beliggenheten vår. Det mener han vi må ta konsekvensen av.
– Vi må sørge for at vi ikke behøver å bøye oss for russisk press. Med andre ord: Vi må ha en militær kapasitet som er så sterk at risiko-gevinst-regnskapet på russisk side ikke går opp.
– Det er også poenget med Nato, sier Eldar Berli.
– Vi skal ikke ha mer av alt. Nato dekker kapasiteter vi mangler. Den veien har vi allerede startet på. Men vi har en ubalanse.
Vi skal ikke ha mer av alt. Nato dekker kapasiteter vi mangler
Han mener problemet er at Forsvaret skaleres ned på de områdene hvor det er vanskeligst og hvor det tar lengst tid å få hjelp.
– Vi må beholde det vi kaller nasjonal handlefrihet. Jeg er fra Hæren. Hvis vi ikke klarer å forsvare oss på bakken – i Finnmark – gir vi fra oss den handlefriheten.
***
