Nyheter:
Lover omkamp
Hadde vi visst at det skulle bli slik, ville vi aldri stemt for forlik, sier Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Vi stilte fire forutsetninger da vi sa ja til forliket i fjor, sier lederen
for Utenriks- og forsvarskomiteen.
– Hadde vi visst dette i fjor, ville vi sagt nei, sier arbeiderpartipolitikeren.
15. mai 2018 la Regjeringen frem sine anbefalinger til revidert
nasjonalbudsjett. Det er satt av mer penger til Forsvaret. Men 1,7 milliarder
kroner mer til Forsvaret i perioden frem til 2034 er på langt nær nok, mener
opposisjonen.
– Vi skulle få stridsvogner tidligere enn først planlagt. Det var selve rosinen i pølsa. Det blir det ikke noe av. Nye vogner kommer først i 2025, sier hun.
Vi skulle få stridsvogner tidligere enn først planlagt. Det var selve rosinen i pølsa
– Regjeringen skulle se på oppsettingsgraden i 2. bataljon. Det sier de nei
til. I stedet går de for mobiliseringsbataljon. Det er en dårlig løsning.
– Hæren skulle få alternativ helikopterkapasitet. Men NH90 er ikke et
alternativ lenger. Nå må vi kjøpe nye til spesialstyrkene eller flere
Bell-helikoptre til Hæren.
Nå må vi kjøpe nye til spesialstyrkene eller flere Bell-helikoptre til Hæren
– Og så skulle Heimevernet få mer penger. Ja, det har de fått, men det er langt i fra det kvalitetsløftet vi ble lovet. Heimevernet får ikke mer øving og trening.
– Hva gjør dere nå?
– Vi vil forhandle. Vi kommer til å legge frem et annet forslag. Blir dette forslaget stående, er det et brudd på forliket, sier Huitfeldt.
– Da Langtidsplanen kom, lovet Regjeringen at det skulle være nok penger
til landmakten. Da tok man Hæren og Heimevernet ut av planen fordi man ikke
visste hva man trengte. Nå når vi vet det, er det ikke penger likevel.
Hun var på Setermoen da avgjørelsen om stridsvognene, ble kjent.
– Forsvaret var nylig gjennom en Nato-eksaminasjon. Der fikk vi kritikk for to forhold. Det ene var overgangen fra F-16-fly til F-35-fly. Der blir det en «dip» i operativ evne, men det vet jeg at Forsvaret jobber hardt for å gjøre noe med, sier hun.
– Det andre forholdet var Hæren. Den beskrives som for tynn og for liten. Problemet er gamle stridsvogner og mangel på mennesker. Dette handler i bunn og grunn om de forpliktelsene vi har overfor andre allierte. De etterspør kapasitetene våre og kritiserer oss for ikke å gjøre mer.
Dette handler i bunn og grunn om de forpliktelsene vi har overfor andre allierte. De etterspør kapasitetene våre og kritiserer oss for ikke å gjøre mer
Også Senterpartiets Liv Signe Navarsete er svært kritisk til
Regjeringens anbefalinger.
