Nyheter:

Sjøheimevernet ble lagt ned i 2016. Arkivfoto.

HV kjøper småbåter

Heimevernet får investere i småbåter og maritimt materiell, men generalmajor Eirik Johan Kristoffersen avviser at det er en gjeninnføring av Sjøheimevernet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2016 ble Sjøheimevernet lagt ned. I revidert nasjonalbudsjett tirsdag 15. mai la Regjeringen frem en anbefaling om å anskaffe «kommersielle småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell» for å ivareta vakthold og sikre objekter langs norskekysten.

– Heimevernet vil blant annet kunne bidra til å beskytte allierte fartøyer som ankommer norske havner. Småbåtene vil også kunne brukes til å sette inn patruljer i strandsonen og til etterforsyning av disse, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding.

– Da Sjøheimevernet ble lagt ned, beholdt vi enkelte kapasiteter. De skal vi bruke videre, sier HV-sjef Eirik Johan Kristoffersen.

– Vi investerer i småbåter og materiell fordi det er kapasiteter vi trenger for å drive objektsikring.

– Det høres ut som en gjeninnføring av Sjøheimevernet?

– Det er det ikke. Dette er i tråd med oppdraget til Heimevernet. Vi skal drive styrkebeskyttelse i forbindelse med alliert mottak. Derfor har vi sett på måter å løse dette, sier HV-sjef Eirik Johan Kristoffersen.

Vi skal drive styrkebeskyttelse i forbindelse med alliert mottak. Derfor har vi sett på måter å løse dette

– Hvor mange småbåter vil det være snakk om? 

– Det er for tidlig å si. Det vi skal få på plass, er et system for rekvirering av sivile fartøy, som ved behov kan benyttes til å løse oppdrag i kystsonen, sier han.

Sjøheimevernet ble lagt ned i 2016. Arkivfoto.


Maritim satsing er én del av den foreslåtte styrkingen av Heimevernet. Regjeringen anbefaler i revidert nasjonalbudsjett at Heimevernet får 36 millioner kroner mer i 2018. Midlene skal bidra til 2000 ekstra soldater, nytt materiell og mer øving i nord. Det betyr at områdestrukturen vil bestå av 40 000 soldater. I tillegg skal det gjennomføres en kvalitetsreform. 

– 36 millioner kroner ekstra gir oss økt operativ evne. De kommer i tillegg til den satsingen vi allerede er lovet i Landmaktplanen, sier Kristoffersen. 

Mer øving skal være øremerket Troms. Det er fordi Ofoten er et viktig område, spesielt med tanke på å støtte alliert mottak, mener HV-sjefen. 

– HV-12 (Trøndelag) og HV-16 (Troms) spiller viktige roller her. Nå var det HV-16s tur.

Leder i Utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt (Arbeiderpartiet) mener at satsingen på Heimevernet ikke er nok.

– Det er langt i fra det kvalitetsløftet vi ble lovet, sier hun. Les mer.

Powered by Labrador CMS