Nyheter:

MINNEBAUTA: Skånland-ordfører Helene Berg Nilsen og kommandør Jon Ivar Kjellin, sjef for HV-16, avduket bautaen til minne om Jarle Håvard Warberg. Foto: Jonny Karlsen

Hedret 40 år etter sin død

40 år etter at Jarle Håvard Warberg ble drept i Libanon, har hjemkommunen Skånland reist en bauta til hans minne.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jarle Håvard Warberg fra Skånland kommune i Troms ble drept av et granatnedslag i Ebel es Saqi i Sør-Libanon 18. april 1979. Han var 21 år gammel.

I forbindelse med frigjøring- og veterandagen 8. mai ble Warberg hedret med en egen minnebauta på kirkegården ved Skånland kirke. Avdukingen fant sted foran om lag 300 oppmøtte, deriblant Warbergs familie, av ordfører Helene Berg Nilsen og kommandør Jon Ivar Kjellin, sjef for HV-16. De la også ned krans.

Ingen har kjent krigens pris mer enn familien til Jarle og familiene til våre falne

– Ingen har kjent krigens pris mer enn familien til Jarle og familiene til våre falne. Broren Sigmund tjenestegjorde sammen med Jarle i UNIFIL. Jeg tenker på tapet, følelsene, sorgen. Vi kan bare forestille oss hvordan det var. Hva passer vel bedre enn å markere Veterandagen ved å hedre Jarle Håvard Warberg og våre falne, sa Kjellin i sin tale under seremonien, som også inneholdt gudstjeneste samt kaffe og kaker etterpå.

ETTERLENGTET

Det var familien selv som tok initiativ til å sette opp bautaen. Skånland kommune har bestilt og fått produsert den.

– Dagen i dag var bra, men etterlengtet. Det har vært snakk om dette siden ti år etter at Jarle døde. Flere ordførere opp gjennom tiden har snakket om å få på plass et minnesmerke, men det har ikke skjedd noe før nå, sier Tord Warberg, en av brødrene til Jarle.

Han synes minnesmerket ble veldig fint. Ornamentet på bautaen er tegnet av Jarle Håvard Warbergs eldste søster, Torhild Holand. Ornamentet er en olivengren, som er et fredssymbol. Familien har hele tiden vært involvert i arbeidet.

Det betyr veldig mye for familien at den nå er på plass og at vi kan se navnet hans på steinen

– Vi har vært med under planleggingen av hvordan bautaen skal se ut, hvor stor den skulle være og hvor den skulle stå. Det betyr veldig mye for familien at den nå er på plass og at vi kan se navnet hans på steinen, sier Tord Warberg, som hadde gruet seg litt til seremonien 8. mai.

SØSKEN: Tord Warberg og Torhild Holand, bror og søster av Jarle Håvard Warberg ved minnebautaen. Torhild har tegnet ornamentet på bautaen. Foto: Jonny Karlsen
DREPT: Jarle Håvard Warberg fra Skånland kommune i Troms ble drept av et granatnedslag i Ebel es Saqi i Sør-Libanon 18. april 1979. Han ble kun 21 år gammel. Foto: Jonny Karlsen
TIL MINNE: Det var familien selv som tok initiativ til å sette opp bautaen. Skånland kommune har bestilt og fått produsert den. Foto: Jonny Karlsen
KRANS: Om lag 300 møtte opp for å få med seg avdukingen, deriblant flere tidligere veteraner som også vil hedre Warbergs minne ved å legge blomster ved bautaen. Foto: Jonny Karlsen

– Dødsfallet skjedde for 40 år siden, men jeg glemmer aldri Jarle. Jeg var redd dagens seremoni skulle bli begravelse nummer to, men det ble heldigvis ikke det. Det var et flott arrangement.

SAMMEN MED BROREN

Ifølge lokalavisen Harstad Tidende er man den dag i dag fortsatt ikke sikre på hvem som sto bak granaten som traff Warberg. Men ulykken skal ha skjedd da han løp mot forlegningen for å hente hjelm og beskyttelsesvest. Han hadde bare fem-seks uker tidligere vervet seg til FN-tjeneste i de norske UNIFIL-styrkene i Libanon sammen med sin eldre bror Sigmund Warberg og deres felles kamerat Stig Hansen. Alle tre fra Evenskjer i Skånland.

Broen Sigmund fulgte båren med broren hjem, før han reise tilbake til Libanon og fullførte tjenesten.

I Ebel es Saqi finnes det i dag en minneplakett, og en av gatene i byen er oppkalt etter Jarle. Fra 1978 til 1998 tjenestegjorde mer enn 22 000 norske kvinner og menn i UNIFIL-styrkene i Libanon.

– EN ÆRE

Kommandør Jon Ivar Kjellin synes det er viktig å vise fram den innsatsen veteranene har gjort for landet.

Det er nødvendig å signalisere for den etterkommende slekt at den friheten vi har i dag, de verdiene vi står for og at vi faktisk har det så godt som vi har det i dag, skyldes at noen har betalt en stor pris for det, sier Kjellin, som synes det var en stor ære å få lov til å avduke minnebautaen til Warberg.

Det er alltid en ære å få hedre veteraner og personell som har gjort en innsats for landet

– Det er alltid en ære å få hedre veteraner og personell som har gjort en innsats for landet.

SPESIELL DAG

For Skånland-ordfører Helene Berg Nilsen ble dagen spesiell. Hun kjente ikke Jarle Warberg, men viste godt hvem han var da beskjeden om dødsfallet nådde bygda i Sør-Troms i april 1979.

For en liten kommune var hendelsen fryktelig

Jeg var selv ganske ung, to år yngre enn Jarle. Det var en forferdelig beskjed å få og hele bygda ble engasjert i begravelsen. For en liten kommune var hendelsen fryktelig, sier Berg Nilsen, som nå er glad et minnesmerke er på plass.

– Bautaen skulle gjerne vært på plass tidligere. Men jeg tror den nå vil ha betydning for alle i regionen som har vært i utenlandstjeneste. Jeg håper vi fremover kan få til en markering hver 8. mai her i kommunen nå som vi har et minnesmerke vi kan gå til, fastslår ordføreren.

Powered by Labrador CMS