Fregattene skal oppdateres flere år etter at de er halvveis i levetida

Fire fregatter skal gjennom det som kalles «mid life update», men det skjer først fra 2024 – flere år etter at fregattene er halvveis i levetida si.

– Generelt mener jeg planlegging av «mid life update» iverksettes for sent, sier Smith.

– Vi kommer for sent til beslutninger, vi starter oppdateringene for sent og vi fullfører for sent, sier han.

Behov for oppdatering

Dette er status for fregattvåpenet anno 2019: 

Sjøforsvaret er én fregatt i minus. KNM Helge Ingstad kolliderte i Hjeltefjorden i fjor høst. Fregatten er hevet, men det er fortsatt ikke besluttet om fartøyet kan operere igjen. Og på de fire andre fregattene, er flere av systemene utdaterte eller i ferd med å bli det. Derfor skal de også oppdateres. 

En «mid life update» tar minst ett år for hver fregatt, og prosjektet har en ramme på mellom fire og seks milliarder kroner. Oppdateringen bør finne sted halvveis i levetida, sier flere Forsvarets forum har snakket med. Derav navnet. Fregattene har en antatt levetid på 30 år. I så fall burde KNM Fridtjof Nansen – som kom i 2006 – bli oppdatert i 2021. Det skjer ikke. Oppdateringene er planlagt fra 2024, ifølge Forsvarsdepartementet. 

– Jo lenger du venter, jo lenger unna er fartøyet å være i den tilstanden det var i og ha den tilgjengeligheten det bør ha. Jo lenger du venter, jo større blir også sannsynligheten for at du vil trenge oppdateringer og oppgraderinger, sier Smith, som jobber med langtidsplanlegging i Sjøforsvaret. 

Jo lenger du venter, jo lenger unna er fartøyet å være i den tilstanden det var i og ha den tilgjengeligheten det bør ha

Han forklarer at levetiden på de enkelte systemene varierer veldig. 

– Noen systemer har en levetid på fem år mens de systemene som har lengst levetid kan understøttes gjennom fregattenes totale levetid, sier han. 

– Et system som ikke lenger kan understøttes, må vurderes skiftet ut. Generelt er teknologien om bord i våre fregatter fra 1990-tallet. Reservedeler til en del av disse systemene kan være vanskelige å få tak i, sier Smith. 

Et system som ikke lenger kan understøttes, må vurderes skiftet ut

At teknologien er fra 90-tallet, begrunner han med at selv om den første fregatten først kom i 2006, ble konseptet utviklet langt tidligere. Det var basert på teknologi fra 90-tallet. 

Penger og kapasitet

Smith peker på at trusselbildet endrer seg og blir mer uforutsigbart. Det påvirker også behovet for å oppdatere fregattene. 

– Da er det viktig med kloke vurderinger og planer for hvordan fregattene skal holdes relevante, tilgjengelige og kunne forvaltes på en kosteffektiv måte. Dette er krevende. Sjøforsvaret som driftsansvarlig og Forsvarsmateriell som systemeier bør starte med disse vurderingene så tidlig som mulig.

– Du sier at man starter for sent. Hvorfor? 

– Det dreier seg om prioriteringer. Da blir det som regel et spørsmål om penger og tilgjengelig kapasitet. Så har du også noen ytre faktorer, sier Smith. 

– Det som skjedde med KNM Helge Ingstad, har vi selvfølgelig ikke planlagt med når vi har sett på når vi bør gjennomføre oppdateringer eller oppgraderinger. En slik tragisk hendelse får konsekvenser. Arbeidet med Ingstad har tatt folk fra prosessen med oppdateringene.

Krigføringssystemer er mest utsatt

Smith vil ikke kommentere hvilke systemer som det haster mest å oppdatere, men sier at levetiden er kortere innen kommandokontroll-, våpen- og sensorsystemer enn på plattformsiden (maskin, skrog eller elektro).

– Vi snakker om systemer som er viktige for hovedfunksjonene til fregattene. Det vil si å drive krigføring. Når vi oppdaterer eller oppgraderer, er det fregattens krigføringsområder vi er ute etter å fornye eller forsterke, sier han. 

Vi snakker om systemer som er viktige for hovedfunksjonene til fregattene. Det vil si å drive krigføring

Flere faktorer påvirker oppstart i 2024

Målet er å forlenge levetiden til 2033-2040, ifølge Forsvarsdepartementet.

Tidspunkt for gjennomføring av «mid life update» – med oppstart i 2024 – er styrt av faktorer som status på teknologi, tilgang på reservedeler, endring i tekniske krav, sikkerhetspolitisk utvikling og endring i trusselbilde, har spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet forklart overfor Forsvarets forum.

– Jo lenger tid det går, jo mer gammeldags blir teknologien. Altså vil den relative kampkraften synke, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

– Erfaringsmessig er det også dyrt å drifte gamle skrog som ikke er oppdatert, sier han. 

Les mer her.