Forsvarslivet på vent

Lena Mitina reiste fra Drammen til Madla en våt dag i januar, med klare forventinger for det kommende året i Luftforsvaret. Rekrutten gikk som normalt, og hun fikk stillingen som Information Management-soldat på Kolsås. Først dro hun på opplæring på Kjevik, men dagen før hun kom til Kolsås, fikk hun et brev der det stod at hun ikke hadde blitt sikkerhetsklarert.

– Jeg sendte inn klage til FSA (Forsvarets sikkerhetsavdeling) med en gang. De svarte at grunnen til at jeg ikke hadde fått sikkerhetsklarering var at jeg hadde dobbelt statsborgerskap, noe jeg ikke har, sier hun.

Mitina er født i Donetsk i Ukraina. Hun fylte ut personopplysningsblanketten (POB) på sesjon del 2, som er over ett år siden. Hun trodde det var i orden siden hun ikke hadde blitt kontaktet av FSA før hun dro inn i rekrutten på Madla.

– Jeg er litt oppgitt. Det var jo førstegangstjeneste jeg hadde lyst å gjøre, ikke bare ventetjeneste, sier Mitina.

Det var jo førstegangstjeneste jeg hadde lyst å gjøre, ikke bare ventetjeneste

Etter at hun kom til Kolsås fikk hun beskjed om å bli kjent med troppen og vente på svar fra FSA. Dette gikk ikke bare utover Mitina. De to andre vernepliktige som hun skulle jobbe med, måtte også løse hennes oppgaver.

– I to måneder bodde jeg på Kolsås leir. Det eneste jeg gjorde var å vaske til morgeninspeksjon, etter det hadde jeg fri til å gjøre som jeg ville. Dagene ble brukt til å trene og være sosial på velferden. Utenom det fikk jeg være markør for vakt og sikring, i tillegg fikk jeg være med på øvelse på Rjukan.

Det eneste jeg gjorde var å vaske til morgeninspeksjon, etter det hadde jeg fri til å gjøre som jeg ville

Etter de to månedene på leir fikk hun beskjed fra troppsbefalet at hun fikk lov til å bo hjemme, og at hun ville bli kontaktet når de fikk svar fra FSA.

– Jeg ville skaffe meg en jobb for å ha noe produktivt å gjøre om dagene, men siden fremtiden min i Forsvaret var så uklar, turte jeg ikke å binde meg til noen jobb. Ellers har jeg brukt tiden hjemme til å trene og drive med det som interesserer meg.

Stillingen som Information Management-soldat innebærer arbeid med høygraderte systemer.

– På kurset på Kjevik fikk vi kursing i MIF- og Krypto Grad 2. Jeg lærte mye om systemet og hvordan vi skulle jobbe med det. Kurset fikk jeg gjennomgå uten problem, men jeg får ikke jobbe med det, så det går litt imot hverandre, forteller Mitina.

Mitina valgte selv å bli dimittert i sommer. Hun begynte på ingeniørlinje på industriell design i Østfold.

– Jeg valgte å bli dimittert fordi jeg fikk skoleplass, samtidig hadde jeg mistet troen på at jeg kom til å få klarering. Dette året har vært litt bortkastet, men jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve rekrutten. Men på den andre siden: Jeg hadde ikke valgt Forsvaret om jeg visste at jeg ikke fikk fullført året i førstegangstjenesten. Synet mitt er fortsatt positivt om Forsvaret. Det eneste jeg har noe å utsette på er den elendige informasjonen både jeg og befalet mitt fikk fra sikkerhetsmyndighetene. Følelsen av å ikke ha noe fornuftig å gjøre i fire måneder er noe jeg ikke vil oppleve igjen, avslutter Mitina.

Følelsen av å ikke ha noe fornuftig å gjøre i fire måneder er noe jeg ikke vil oppleve igjen

En annen soldat som vet hva Mitina har vært gjennom, er Wali Khoram. Selv om det endte litt annerledes for han, så har prosessen vært tung. Khoram dro på sesjon del 2, julen 2015. Han ville tjenestegjøre i militærpolitiet. Testene og prøvene gikk fint. Likevel fikk han avslag.

– Jeg fikk beskjed om jeg ikke var norsk nok til å avtjene verneplikten i militærpolitiet, men at jeg kunne tjenestegjøre i ingeniørbataljonen. Dette var mitt første møte med Forsvaret, og jeg følte meg ganske liten der jeg satt i stolen. Det tok ganske lang tid før jeg fikk tatt tak i dette, det var hardt å svelge. Etter noen måneder hvor jeg hadde tenkt lenge på det, ringte jeg inn og forklarte situasjonen. Høsten i 2016 fikk jeg endelig en mail om at det som hadde skjedd på sesjon del 2 var beklagelig, og at jeg kunne bli overført til militærpolitiinnrykket, det takket jeg ja til, forteller Khoram.

I etterkant fikk Khoram en telefon fra FSA. De forklarte at det var vanskelig å få tak i informasjon knyttet til sikkerhetsklareringen, men hvis de ikke ringte i løpet av to til fire måneder så var det i orden.

– Jeg hørte ikke fra dem, så jeg dro til innrykket. Rekrutten var utrolig gøy, og jeg trivdes veldig godt. Befalet var klar over saken min, og de prøvde å følge den opp så godt som mulig. Jeg søkte på stillingen som avdelingstillitsvalgt (ATV) for militærpolitiet. Selv om jeg var litt skeptisk til å søke på stillingen grunnet klareringen min, fikk jeg grønt lys av alle.

Khoram ble valgt som ATV, men under opplæringen fikk han beskjed om å fylle ut POB-en på nytt.

– Jeg hadde allerede fylt den ut fire ganger, men fikk beskjed om at skjemaet hadde gått ut på dato. Dette synes jeg var rart. Jeg fylte ut den første POB-en i 2015, og nå i 2017 var den fortsatt ikke blitt behandlet. Grunnen jeg fikk, var at det var vanskelig å få svar fra Afghanistan. Det var god nok grunn for meg, det er snakk om sikkerhet i Forsvaret. Så jeg støtter det. Det eneste jeg hadde noe å si på, var oppfølgingen. Jeg gikk rundt og følte at det bare var et tidsspørsmål før jeg ble dimittert. Det påvirker motivasjon og hvordan man presterer. For man føler at man gjør noe for ingenting, forteller Khoram.

Jeg gikk rundt og følte at det bare var et tidsspørsmål før jeg ble dimittert

Khoram fylte ut POB-en en gang til. Da sier han at han fikk beskjed om at det kreves ti års statsborgerskap for å komme inn i førstegangstjenesten. Khoram hadde ni år og seks måneder.

– Jeg følte meg som en kasteball. Det er ikke sånn det skal være i Forsvaret, sier han.

Han fikk til slutt klarering, to dager før han ble intervjuet av Soldatnytt.

– Selv om saken min endte bra, er jeg redd det ikke er tilfelle for alle, sier Khoram.

En sikkerhetsklarering er en avgjørelse klareringsmyndighetene fatter i forhold til en persons antatte sikkerhetsmessige skikkethet.

– Forsvaret er helt avhengig av personell som er til å stole på for å løse sine oppdrag, sier underdirektør Per Erik Ringstad i FSA.

Både Mitina og Khoram opplevde at sikkerhetsvurderingen av dem tok veldig lang tid. FSA har full forståelse for at dette kan være belastende for enkeltpersoner og avdelinger. Dessverre er det ikke mye som kan bli gjort med dette.

– Det er en mengde forhold som skal vurderes, samtidig er det ikke alltid like enkelt å få tak i de opplysningene klareringsmyndighetene trenger for å fatte en riktig avgjørelse. Vi har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 6,3 uker. Det er selvfølgelig sånn at noen saker tar lengre tid, og det har vi full forståelse for at dette er belastende for den det gjelder og for avdelingen. Vi jobber konstant med å få saksbehandlingstiden ytterlige ned, forteller Ringstad.

Vi har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 6,3 uker

Personopplysningsblanketten (POB) er det viktigste utgangspunktet for klareringssaken, og det stilles store krav til at den er fylt ut korrekt, forklarer Ringstad. I de tilfellene hvor det er feil og/eller mangler i utfyllingen av POB-en, må disse rettes opp av den som søkes sikkerhetsklarert. I flere tilfeller returneres POB til hovedpersonen flere ganger.

Det ble i 2016 fattet 284 negative klareringsavgjørelser, av i overkant av 1600 saker totalt.

– Alle sakene får den behandlingen som de har krav på. Dette gjør til at enkelte tilfeller kan ta lang tid, forklarer Ringstad.

Det ble i 2016 fattet 284 negative klareringsavgjørelser

Khoram fikk beskjed om at han ikke hadde blitt klarert fordi han ikke hadde hatt norsk statsborgerskap lenge nok. Ringstad avkrefter dette.

– Det kreves ikke ti års statsborgerskap for å avtjene førstegangstjenesten. Men forskrift om personellsikkerhet setter blant annet krav til ti års tilgjengelig personhistorikk, sier han.