Nyheter:
Forsvarets operative evne til sjøs er svekket etter fregattforliset
– Selv om vi seiler mer med de øvrige fregattene for å kompensere for bortfallet, er vår militære kapasitet redusert, sier Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag la Forsvarssjefen fram årsrapporten for 2018. Hensikten med rapporten er å gi et overordnet bilde av etatens virksomhet i året som gikk. Forliset av Helge Ingstad og Trident Juncture sto sentralt i fremleggingen.
– Forsvarets operative evne til sjøs er svekket etter ulykken med KNM Helge Ingstad i november 2018, skriver Bruun-Hanssen i sin beretning.
Samlet historisk anskaffelseskostnad for KNM Helge Ingstad og andre eiendeler på fartøyet, er beregnet til 4,3 milliarder kroner. Arbeidene er estimert til 726 millioner kroner.
– Selv om vi seiler mer med de øvrige fregattene for å kompensere for bortfallet, er vår militære kapasitet redusert. En bedre balanse mellom nasjonale ambisjoner og tilgjengelige ressurser bør forbedres i neste langtidsplan.
Bruun-Hanssen skriver videre at tilgjengeligheten på maritime patruljefly er lav i overgangen mellom utfasing av eldre fly og innfasingen av nye.
– Dette er noe kompensert med økt seilingsaktivitet i Marinen. Økt seilingsaktivitet har bidratt til å løse oppgavene innen overvåking, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i 2018. Likevel er antallet fly og fartøyer på marginen for å opprettholde tilfredsstillende tilstedeværelse i nordområdene.
TRIDENT JUNCTURE
Nato-øvelsen Trident Juncture preget 2018. Sammen med Forsvaret fikk flere sentrale aktører i totalforsvaret testet evner og planverk under øvelsen. Øvelsen testet også evnen til å operere sammen med våre allierte i Norge samtidig med mottak og understøttelse av store allierte forsterkninger. Rundt 50 000 soldater fra 30 land deltok.
– Trident Juncture viste at det er meget personellkrevende å føre forsvarsstrid samtidig med mottak av store forsterkninger. Totalforsvaret er bedre rustet for å håndtere militære kriser i dag enn før Trident Juncture, står det i årsrapporten.
Kostnadene
for Forsvarets egen deltakelse i øvelsen er beregnet til om lag
1 milliard kroner.
Flere kampavdelinger har fått økt tilgjengelighet, reaksjonsevne og utholdenhet. Arbeidet med å bedre forsynings- og logistikkberedskapen har pågått gjennom hele 2018, og det har gitt effekt.
– Flere avdelinger har nå kortere reaksjonstid og bedre utholdenhet ved utgangen av 2018 enn ved utgangen av 2017. Dette arbeidet vil fortsette frem mot 2020, der vi også øker bemanningen i utvalgte avdelinger for å styrke beredskapen ytterligere.
FORVERRET SIKKERHETSITUASJOn
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har forverret seg i løpet av 2018. Utfordringene har ikke endret karakter, men de er blitt mer tydelige og tilspisset mellom vår nabo i øst, Russland, og Nato, mener Bruun-Hanssen.
– Russland har forsterket sin utstrakte påvirkning i Europa med en rekke ulike virkemidler. Vi ser en økt utplassering av langtrekkende presisjonsvåpen, både langs den nordlige kysten i Arktis og på grensen mot Vest-Europa, sa admiralen.
Han viste også til en betydelig utvikling av våpensystemer, herunder mellomdistanse kjernevåpen, i det russiske forsvaret, i 2018.
– Det russiske forsvaret øver mye og stadig mer komplekst og lenger borte fra sitt tradisjonelle kjerneområde lengst øst i Barentshavet, sa Bruun-Hanssen.
Her er noen av de viktigste poengene fra Forsvarets årsrapport for 2018:
helge ingstad:
Samlet historisk anskaffelseskostnad for
KNM Helge Ingstad og andre eiendeler på fartøyet,
er beregnet til 4,3 milliarder kroner. Både fartøyet og
eiendelene om bord er fullt nedskrevet i regnskapet
med totalt 2,2 milliarder kroner. Det er usikkerhet knyttet til verdien av fartøyet etter havariet, jf. for øvrig note
4. Forventede kostnader til heving, sikring og transport
av fartøyet er avsatt i regnskapet. Arbeidene er estimert
til 726 millioner kroner. FORSVARETS OPPGAVER:
Forsvaret beskytter og ivaretar Norges sikkerhet, interesser og verdier gjennom å løse ni oppgaver fastsatt av Stortinget. Forsvarets årsrapport beskriver hvordan oppgavene er løst og tildelinger er forvaltet. Også i 2018 er oppgavene løst tilfredsstillende. Oppfølging av langtidsplanen er i rute med styrking av operativ evne og omstilling for å møte fremtidens utfordringer.
INTERNASJONALE OPERASJONER:
Vår deltakelse i internasjonale operasjoner var i 2018 omtrent på samme nivå som i de foregående årene. Om lag 300 norske kvinner og menn er til enhver tid ute i operasjoner i FN, NATO eller andre allianser. Våre styrker høster anerkjennelse for kvalitet og profesjonalitet i oppdragsløsningen. Etterspørselen etter bidrag til NATOs beredskapsstyrker og internasjonale operasjoner er økende på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen.
F-35:
Mottak og innfasing av vårt nye kampfly F-35, følger planen. I 2018 mottok vi seks nye fly, og vi har nå totalt ni F-35 i Norge. Det nye kampflyet, med sine kapasiteter, er svært viktig for forsvaret av Norge. Et moderne luftforsvar er en forutsetning for at sjø- og landstridskreftene skal kunne operere i strid, og jeg ser frem til at F-35 blir klar for operativ virksomhet mot slutten av 2019.
NH90:
I fjor omtalte jeg NH90-helikopteret med bekymring. Jeg ser noe lysere på situasjonen nå enn for tolv måneder siden. Produsenten har bedret kvaliteten på maskinene i tillegg til at vi har erkjent at driften vil kreve mer ressurser enn planlagt. Det er imidlertid fortsatt betydelige usikkerheter forbundet med leveransen, og vi er avhengige av at produsenten prioriterer leveransen av reservedeler.
