Forsvarsministeren: – At Russland ignorerer avtalen, er alvorlig

​– Situasjonen er kritisk, sier Frank Bakke-Jensen (Høyre). 

– Vi har et avtaleverk som er i ferd med å rakne. USA og Nato må se på hvilke steg vi kan ta, for å bevare det. At Russland ignorerer avtalen, er alvorlig.

– Hvilke steg tenker du på da?

– Vi kommer til å diskutere dette de neste dagene. Målet må fortsatt være å få avtaleverket til å fungere. Det kan vi ikke miste troen på.

INF-avtalen forbyr utplassering av landbaserte mellomdistanseraketter som kan bære kjernevåpen. USA og Russland trakk seg fra avtalen 1. februar. 2. august vil ikke avtalen lenger være aktiv. Det betyr at sjansen er stor for nye våpenkappløp. Bakgrunnen er utviklingen av det russiske kryssermissilet SSC-8, som kan bære kjernevåpen og nå europeiske mål i løpet av noen minutter. Helt siden 2011-2012 har man vært klar over at det var under utvikling. Nå er missilene operative.

– Det som skjer med INF-avtalen: Betyr det at bevisstheten blant Nato-land om at Russland er en trussel, øker? 

– Det tror jeg de fleste har vært klar over lenge, helt siden konflikten i Georgia i 2008, sier Bakke-Jensen på telefon til Forsvarets forum.

16 land har to-prosent-plan

Han har vært i Berlin – på møte i Northern Group, et samarbeidsforum om forsvar for de nordiske, baltiske og nord-europeiske landene. Nå er han på forsvarsministermøte i Brussel. Der vil mye også handle om byrdedeling. Denne uka la Nato frem tall som viser hvor mye landene i alliansen bruker på forsvar. Norge ligger i 2019 på 1,7 prosent av brutto nasjonalprodukt. I fjor brukte Norge i overkant av 1,6. Likevel får Norge kritikk av flere. Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg sa at «alle som henger etter, bør gjøre mer».

– De fleste andre øker mer enn Norge, sa Stoltenberg. 

Det var på toppmøtet i Wales at alle Nato-landene lovet å jobbe mot å bruke to prosent – innen 2024. Og mens Norge så sent som i 2016 var på 10. plass med tanke på hvem som bruker mest, er vi nå nummer 13. I tillegg: 16 land har lagt frem planer for hvordan de skal nå to prosent innen 2024. Det har ikke Norge gjort. 

– Vi er det eneste Nato-landet med grense mot Russland som ikke er oppe på to prosent, sa Anniken Huitfeldt (Arbeiderpartiet), leder for Utenriks- og forsvarskomiteen til NTB. 

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til Forsvarets forum at de jobber jevnt og trutt mot to prosent, at de øker prosentandelen og at de investerer i nye kapasiteter som vil komme Nato til gode. 

– Vi gjør det vi har sagt vi skal gjøre, i den langtidsplanen vi er inne i. 

– Hvorfor klarer ikke Norge å legge frem planer for 2 prosent i 2024?

– Vi har varslet Nato om at vi har startet et arbeid for å lage ny langtidsplan. I tillegg vedtar vi i Norge budsjettene våre årlig. Vi kan ikke binde opp hvor mye vi skal bruke på forsvar frem til 2024. Sånn fungerer det ikke. Det opplever jeg at vi får stor forståelse for.

– Det vi sier, er at vi skal opp mot to prosent. Og det gjør vi.

Det vi sier, er at vi skal opp mot to prosent. Og det gjør vi 

4x30 – i 2020?

På toppmøtet i fjor – også det i Brussel – lanserte Nato 4x30-konseptet (også kalt Nato Readiness Initative). Innen 30 dager skal Nato kunne stille 30 fregatter, 30 kampflyskvadroner og 30 bataljoner med landstyrker. Også det vil bli et tema på ministermøtet, forteller Bakke-Jensen. Styrken skal i utgangspunktet være tilgjengelig fra 2020. 

– Mange nasjoner vil slite med å komme i mål, sier han. 

– Det som er viktig, er at vi signaliserer hva vi kan stille med.

Mange nasjoner vil slite med å komme i mål

Norge vil ifølge forsvarsministeren melde inn en ubåt, en fregatt og en kampflygruppe med seks av de nye F-35-flyene. Tanken er et begrenset styrkebidrag innledningsvis – men med ambisjon om å øke det i årene som kommer.  

– Når det gjelder fly, så er vi i en knipe all den tid vi bytter ut både kampfly og overvåkingsfly de neste årene, sier Frank Bakke-Jensen. 

– Mye nytt er på vei inn. Samtidig har vi tatt høyde for at vi skal kunne stille kapasiteter i denne perioden. Derfor skal vi få til noe. 

– På maritim side er vi også på hælene. Vi har mistet en fregatt. Det merker vi godt. 

Når det gjelder fly, så er vi i en knipe all den tid vi bytter ut både kampfly og overvåkingsfly de neste årene

– Hva med landstyrker? Nato skal ha ønsket en bataljon. Vil Forsvaret kunne stille det Nato ønsker der på sikt?  

– Det avhenger av hvilke råd jeg får fra forsvarssjefen i det fagmilitæret rådet. 

– Nato vil at alle landene i alliansen skal bidra mer, og vi bygger flere kapasiteter. Men forsvar er ikke hyllevare. Derfor tar dette tid. 

Les også:
– Vi klarer ikke innfri forventningene fra Nato eller andre allierte som ønsker å samarbeide med oss, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.