Disse rykker ut først

​– Vi er på 15 minutters beredskap. Man kan gå fra å ligge i dyp søvn til å være på plass i helikopteret like etter at alarmen går. Og da kan det handle om liv eller død, sier major og anestesilege Morten Johnsen.

På fotballbanen inne i Rena leir står et av Forsvarets Bell 412 helikoptre. Der har det stått siden 8. oktober som del av beredskapen under Trident Juncture. Selv før feltdelen av øvelsen har mannskapet blitt kalt ut på 17 oppdrag. 

– Man må være vant med raske omstillinger. Men det er ikke noen løsning å sove med skoene på eller sitte klar i helikopteret i tilfelle alarmen går. Da blir man ekstremt fort sliten, sier Johnsen.

Beredskap

Han sitter på sin faste plass bak i Bell-maskinen. Veggen som skiller ham og cockpiten er dekket av medisinsk utstyr. Bell 412 er et helikopter som skal kunne gjennomføre et bredt spekter av oppgaver. Det er likevel godt egnet til medisinsk evakuering og som luftambulanse, mener Johnsen.

– Jeg sitter bak på høyre side. Her har jeg god tilgang til pasienten. Det er også en fordel at vi sitter i flyretningen og at det er god plass til utstyret vi trenger, sier han.

Under Trident Juncture blir folketallet i Åmot kommune nesten doblet. Med nærmere 8000 soldater i området øker også sjansen for ulykker. Men den militære beredskapen kommer også sivilsamfunnet til gode.

– Alle unntatt ett av oppdragene har vært med sivile pasienter. Samarbeidet mellom den sivile og militære luftambulansen har fungert svært godt. Nå har vi fått et felles nødnett som gjør at situasjonsforståelsen er bedre enn noen gang, mener Johnsen.

Totalforsvar

Den 13 oktober var det en trafikkulykke i Trysil. En person kjørte av veien og ble sittende fastklemt i bilen med hodeskader. Den militær luftambulansen på Rena var nærmest og ble derfor kalt ut til skadestedet. 

Ti dager senere var åtte kjøretøy i en militærkolonne involvert i en ulykke mellom Tydal og Røros. Også denne gangen ble den militære luftambulansen tilkalt og fraktet to personer til sykehus.

– Slike hendelser viser viktigheten av å ha helikoptre på beredskap. Vi har to Bell-maskiner. Ett på Rena og ett på Røros. På denne måten dekker vi store deler av øvingsområdet. Og med 50 000 soldater som øver, så vil det bli noen oppdrag. Det sier seg selv, sier Bjørn Eidissen.

Han er «Medical crew director» og tilrettelegger for oppdragene. Selve mannskapet på Bell-maskinene består av systemoperatør, pilot, paramedic og lege. De fleste er ansatt i Forsvaret, men noen er også sivile på beredskapskontrakt. 

– Dette er militært-sivilt samarbeid i praksis, mener Eidissen.

Afghanistan.

For noen dager siden gikk et nytt mannskap på vakt. I en uke av gangen sitter de klar til å rykke ut på kort varsel.

– Leirledelsen har tilrettelagt veldig godt på alle måter. Vi disponerer hele annen etasjen av en brakke på Rena. De har vist forståelse for at vi har et oppdrag som innebærer beredskap hele døgnet, sier Eidissen.

– På hvilken måte merker dere at det er en storøvelse på gang?

– Egentlig merker vi lite til det inne i leiren. Men man ser det fort når man flyr i nærområdet. Det er stor aktivitet og mange leirer i nærområdet. Den største på Rødsmoen huser 5500 tyske soldater, sier Eidissen.

Militærøvelsen innebærer også mye aktivitet i luftrommet som droner, fly og andre helikoptre. Det setter større krav til de som skal koordinere oppdragene.

– Vi har sett Apache-helikoptre over leiren. Da får jeg flashback til Afghanistan. Det var et sikkert tegn på at det hadde skjedd noe alvorlig. Da fikk vi snart noe å gjøre, sier Morten Johnsen som i likhet med flere av de andre har tjenestegjort som del av Norwegian Aeromedical Detachement i Afghanistan. 

Livsstil.

Ute på fotballbanen står helikopteret med et grønt tøydekke som et beskyttende lag over rotorbladene. Et sted i nærheten daler en lysgranat med en hale av røyk etter seg. I dag er det stille, men hvert øyeblikk kan alarmen gå. Da er det bare å slippe det man har i hendene og legge på sprang.

– Jeg har flydd sivil luftambulanse i fire år. De første vaktene gikk jeg betydelig mer på tå enn det jeg gjør etter å ha drevet med dette noen år, sier anestesilege Johnsen.

– Etter hvert blir det en livsstil å klare de raske skiftene.

*********

– Trident Juncture er en god anledning for å trene totalforsvaret, mener oberstløytnant Håkon Asak.

Oberstløytnant Håkon Asak er medisinsk ansvarlig overlege for prehospitale tjenester i Forsvarets sanitet. Han har aktivt vært med i planleggingen av den medisinske akuttberedskapen i forbindelse med øvelse Trident Juncture 18.

– Forsvaret har satt opp to militære luftambulanser bemannet med anestesilege og paramedic for å styrke den medisinske beredskapen i øvelsesområdet. Geografisk sett er øvelsen i et område med dårlig luftambulansedekning og ressursene er plassert på Rena og Røros for å bedre dekningen med luftambulansekapasitet, sier han.

– På et oppdrag ble det gitt fullblod på skadestedet som et av flere livreddende tiltak. Samarbeidet med sivile helseressurser og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) fungerer bedre enn tidligere. Dette er takket være lang planlegging og felles forståelse for hvordan slike oppdrag best bør løses i fellesskap, sier Asak.

Forsvaret har også plassert en liason i AMK Innlandet (Gjøvik) og AMK Sør Trøndelag for å optimalisere samarbeidet og situasjonsbildet for de som får inn de akutte hendelsene via 113.

Finnmark. Dette er ikke første gang Forsvaret bistår det sivile helsevesenet ved behov. I sommer ble det plassert helikopter både på Kirkenes og Lakselv. Forsvaret bisto Helse Nord med helikopter og personell under luftambulansekrisen i perioden mai til og med juli. I denne perioden løste de tilsammen 75 sivile luftambulanseoppdrag.

– Dette har i stor grad medvirket til at dette har blitt en velfungerende ressurs som kan bistå effektivt ved akutte behov for sivile eller militære hendelser. Ressursen har tilsvarende kapasitet som en sivil luftambulanse med unntak av kapasitet for kuvøsetransport og underhengende redningsoppdrag. Det medisinske utstyret og kompetansen ombord har samme standard som en sivil ressurs, forklarer oberstløytnant Asak.

Totalforsvaret. Øvelsen er en meget god anledning til å trene totalforsvaret og for den enkelte pasient er det i praksis kun fargen på helikopteret som er en forskjell fra det vanlige, mener han.

–  Ved alle akutte hendelser skal 113 benyttes. Da blir det opp til den AMK-sentralen som har best oversikt over tilgjengelige ressurser i området å vurdere hvilken som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle. Forsvarets Operative Hovedkvarter klarerer deretter bruken for helikopteret for bistand til den akutte hendelsen.

Tidligere var det et skille mellom militære og sivile hendelser med tanke på hvilken ressurs som skulle benyttes. Totalforsvarskonseptet innebærer derimot at man skal tenke helhet og best ressursutnyttelse. Dette kommer helt klart den enkelte pasient til gode, mener Asak.

Helikoptrene på Rena og Røros skal i utgangspunktet stå til 10. november og er på 15 minutters beredskap døgnet rundt.

– Dette er en svært viktig forsterkning av den akuttmedisinske beredskapen for sivilt og militært personell i området. Det er også en utmerket måte for Forsvaret å kunne bidra med økt synlig og kompetent helseberedskap, avslutter Asak.