Debatt:
Dronene våkner
For å henge med på den teknologiske utviklingen må Forsvaret satse mer på droner og autonome våpensystemer.
Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Oberst
Forsvarets stabsskole
Jeg bruker begrepet «droner» her heller enn de militære forkortelsene for å hentyde til et ubemannet fly med en stor grad av autonomi. Flyene som nyttes i dag, er fortsatt fjernstyrte, ikke autonome. Men det er et politisk valg snarere enn teknologiske hindre som er årsaken til det. Vi ser utvikling og uttesting av droner som opererer i svermer, som virker i samvirke med andre fly og ikke minst en utvikling hvor en flyger eller en besetning operer store mengder fly. Det er en følge av at dronene får stadig større grad av autonomi. Med utviklingen av autonom teknologi og en enorm «miniatyrisering» av sensorer og komponenter kan vi ane konturene av en revolusjon i bruk av luftmakt.
I boken «Når dronene våkner» tar vi foross den teknologiske muligheten til å utvikle fullt ut autonome droner og våpensystemer. Systemer som også kan ta autonome operative beslutninger, for eksempel om å bruke dødelige våpen. Slike systemer er under uttesting i mange forskningsmiljøer. Vårt argument er at slik teknologi kommer i operativ bruk snart, og at det derfor allerede nå må skapes en bevissthet om dette.
Vi argumenter med at en fremtidig konvensjonell krig mellom store stater med godt teknologisk og økonomisk grunnlag vil utvikle autonome våpensystemer. Fordelene er åpen- bare: Det kan gi stor kampkraft og kan produseres på vesentlig kortere tid enn hva vi har sett de siste tiår med lange ledetider på utvikling av dyr militærteknologi og omfattende utdannelse av personell. En grunnstruktur for å nytte autonome våpensystemer er kostbart, men vil være et svært effektivt utgangspunkt for raskt å bygge ut store militærstyrker. Det er fremtidsscenariet, og frykten for «roboter» som går til krig, som gjør at vi prøver å drive frem en bevissthet om autonome våpensystemer.
Sovet i timen. I vår egen nasjonale satsning på UAV så har ikke dette vært særlig prioritert i Forsvaret. Det er likevel ikke helt «dødt»: Vi har hatt utredninger og ambisjoner fra både taktisk og politisk nivå. Forsvarets forskningsinstitutt forsker og presser på en økt satsning; Forsvaret har operert noen typer små UAV i noen år; og Norge er med i Natos AGS-samarbeid med Global Hawk på Sicilia. Generelt er aktiviteten og fremtidsplanene likevel begrenset.
Forsvaret burde vært mer aktive, om ikke annet for å følge utviklingen. Det er liten tvil om at ubemannede og autonome systemer vil øke over de neste årene.
Forsvinner ikke. Selv om utviklingen og bruken av droner øker, vil de trolig ikke erstatte bemannede fly. Samtidig er det klart at avanserte droner vil bli en viktig kapasitet i overvåkning og krig. Det meste av hva vi ser av uttesting av og planer for avanserte autonome dronesystemer, handler om samvirke mellom bemannede og ubemannende systemer. Kapasiteten til både F-35 og bemannet overvåkningsfly vil bli kraftig forsterket med inkludering av fremtidens dronesystem. Noen spesifikke taktiske roller er fortsatt bedre løst av bemannede fly.
For nye norske overvåkningskapasiteter i nord så kan jeg vanskelig se for meg at droner kan ta over alle spesialiserte og nødvendige roller på en tilfredsstillende måte. Droner og mikrosatellitter har potensial til å bli bli essensielle komplementære kapasiteter som vil nyttes integrert med bemannede fly. Droner og mikrosatellitter har og får stadig kapasiteter som går langt utover de bemannede fly.
Derfor bør vi starte forberedelsen av integrasjon av F-35 og nye overvåkningsfly med fremtidige autonome droner og mikro-satellitter nå.
