Nyheter:

Gaster i Bergen drømmer om å få seile KNM Maud hjem. Den drømmen har blitt knust før.

De som venter på Maud

Gaster i Bergen drømmer om å få seile KNM Maud hjem. Den drømmen har blitt knust før.

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Helt siden høsten 2016 har Forsvaret plukket ut mannskap til det nye logistikkskipet KNM Maud, men skipet er kraftig forsinket. Siden har flere av mannskapene blitt dimittert. Andre tjenestegjør i midlertidige stillinger på ubestemt tid, flere i helt annen stilling enn de i utgangspunktet hadde sett for seg.

KNM Maud er fortsatt i Sør-Korea. Frem til testseilingen sent i desember 2017 sto Maud på tørr grunn i de enorme lokalene til Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME). Med unntak av stadig hyppigere teistseilinger ligger skipet i dag til kai utenfor det enorme verftet. Selv om skipet er sjøsatt, blir Maud stående her frem til 30. april 2018. Om alt går etter planen. Først da skal skipet være ferdigstilt og klar for reisen mot Norge.

APRIL 2018: Om alt går etter planen skal KNM Maud seile hjem 30. april 2018. Foto: Forsvarsbygg.
MIDLERTIDIG HVERDAG: De stadige utsettelsene gir mange en midlertidig hverdag. Foto: Christian Wines, Forsvaret.


I mellomtiden går marinegaster som egentlig skulle tjenestegjort på KNM Maud rundt på Haakonsvern. De hadde en drøm om å reise til Sør-Korea for å seile skipet hjem, men er i stedet satt til andre oppgaver.

– Vi håper jo at skipet står klart til avtalt tid. Likevel vet vi at det kan skje ting som fører til ytterligere forsinkelser, forklarer skipsgast Adrian Bertelsen i et møte med oss på Haakonsvern. 

– Det er ingen som helt sikkert vet hvor lenge dette varer, det er det som er slitsomt. Det å håpe, men ikke vite ting helt sikkert.

Vi håper jo at skipet står klart til avtalt tid. Likevel vet vi at det kan skje ting som fører til ytterligere forsinkelser 

Skipet er det nyeste tilskuddet til marinen og blir Sjøforsvarets største skip. For å utvide de norske styrkers operative utholdenhet til havs rommer 183 meter lange Maud etterforsyninger av drivstoff, proviant og utstyr for å styrke både norske marinefartøyer og Natos flåtestyrker. Slik vil logistikkskipet øke det operative tidsrommet i nasjonale og internasjonale farvann i tillegg til selv å kunne fungere som støtte under humanitære operasjoner og i nettverksbasert forsvar. Samtidig gir skipets størrelse mer enn bare plassmuligheter; logistikkfartøyets sekundæroppgave er suvereninetetshevdelse. KNM Maud utkonkurrerer alle sine norske forgjengere i både størrelse og kapasitet da logistikkskipet er dobbelt så stort som Forsvarets største fregatter i Nansen-klassen. KNM Mauds forgjenger, KNM Valkyrien, ble faset ut allerede i 2015, med planer om at Forsvarets nye kjempe kort tid etter skulle komme på banen. I henhold til bestillingen av skipet 28. juni 2013 skulle skipet, med et fullsatt mannskap på opp mot 60 håndplukkede soldater og ytterligere flere sivilt ansatte, sjøsettes 30. september 2016. Skipet er per dags dato enda ikke klart for hjemreisen. Sjøforsvaret mangler av den grunn en sentral del i sin operative skipsflåte. Kapteinløytnant Thomas Gjesdal, presse- og informasjonsoffiser i Sjøforsvaret mener Forsvaret har løst de midlertidige manglene.

– I påvente av Mauds operative drift har Sjøforsvaret siden 2015 løst logistikken med støtte fra flere kystvaktfartøyer og det mindre logistikkfartøyet KNM Olav Tryggvason. Under øvelser nasjonalt har kystvaktfartøy støttet marinefartøyer med blant annet drivstoff og verkstedskapasiteter, sier Gjesdal.

Den stadig utsatte innfasingen skaper imidlertid problemer på andre hold. Siden prosjektets oppstart har Sjøforsvaret øremerket soldater fra til sammen seks kontingenter til å seile med KNM Maud. Grunnet utsettelser har soldater fra to kontingenter med denne tildelte arbeidsoppgaven blitt dimittert uten å ha satt sine føtter ombord. Soldatene dette gjelder, har tilbrakt hele sin førstegangstjeneste i andre stillinger på Haakonsvern. Flere av disse i stillinger langt fra den de i utgangspunktet ville ha hatt ombord på Maud. Henrik Bakken Flagestad er en av de uheldige. Han fullførte sin førstegangstjeneste i januar 2018 og hadde da tilbakelagt ti av sine tolv måneder i førstegangstjenesten på Haakonsvern. Til å begynne med skulle han tjenestegjøre som sterrids (servitør) på KNM Fridtjof Nansen. Dette var en helt annen stilling enn den han i utgangspunktet var lovet, samtidig som Nansen er en fregatt som vekselvis ligger til land ved Haakonsvern.

GASTER PÅ KNM FNAN: Lars Kjærland Høydal (T.v) og Adrian Bertelsen (t.h). Foto: Amanda Carlson.


– Jeg følte meg litt lurt av Forsvaret. Jeg skulle i utgangspunktet være artillerist på et stort, operativt skip. Dette gjaldt også makkeren min, som skulle ha vært dekksmann på KNM Maud. 

Jeg skulle i utgangspunktet være artillerist på et stort, operativt skip

Flagestad og hans makker befant seg i samme, midlertidige situasjon. 

– Det vanskeligste var vel at ingen fortalte oss hvor lenge «midlertidig» skulle vare. Vi bet i det sure eplet, og gjorde den jobben som var forventet av oss. Vel vitende om at dette var vår nye hverdag. Selv om Maud ikke var glemt, ei heller den tjenestestillingen som var blitt lovet oss, så ble hverdagen ombord på KNM Fridtjof Nansen og KNM Thor Heyerdahl vår hverdag.

– Makkeren min og jeg startet prosessen med å få byttet stilling internt på båten, slik at vi faktisk kunne tjenestegjøre som det vi hadde blitt tiltenkt før vi skulle på KNM Maud. 

At dyktig mannskap med fagbrev plasseres i midlertidige stillinger som ikke er tilknyttet verken stillingen de er lovet eller deres tidligere erfaringer, skal unngås. 

– Det har variert fra en kontingent til en annen, men i de fleste tilfeller har soldatene som er lovet tjeneste ombord på KNM Maud fått tjenestegjøre på andre fartøy. Dette er da i de fleste tilfeller ombord på fregatter eller i indre og ytre kystvakt. Vi ønsker i aller høyeste grad at disse skal få sjøstillinger med bakgrunn i den erfaringen og den bakgrunnen de har. De fleste som ansettes på Maud har fagbrev i maskin, elektro eller takkel og da er det veldig naturlig for Sjøforsvaret å gi dem en stilling der de får utøvd sitt virke og Forsvaret får gevinst av at de har dyktige folk med på laget. De er en stor ressurs for avdelingen, konstaterer Jan Kjetil Folland, nestkommanderende på Maud, som selv skal seile fartøyet hjem til Norge som en del av mannskapet. 

I de fleste tilfeller har soldatene som er lovet tjeneste ombord på KNM Maud, fått tjenestegjøre på andre fartøy

Folland mener at det er varierende hvor fornøyde soldatene er med tjenesteplasseringene sine. Det er tydelig blant gastene på Haakonsvern at dette stemmer. Flagestad skildrer frustrasjonen slik:

– I starten var det forferdelig kjedelig. Du visste ikke hvor du skulle, når du skulle det, om du i det hele tatt var på riktig plass. Hvordan kunne det å tjenestegjøre som servitør på en fregatt forberede meg på livet som artillerist på KNM Maud? Det syntes da å være så langt mellom stillingen, både i tid og relevans at det bygget seg opp en frustrasjon blant de tjenestegjørende. Jeg fikk byttet til våpenteknisk avdeling slik at jeg hvertfall kunne være rustet til å møte den nye hverdagen på Maud.

Hvordan kunne det å tjenestegjøre som servitør på en fregatt forberede meg på livet som artillerist på KNM Maud?

Håpet om at det denne gangen ikke vil bli ytterligere forsinkelser holder motet oppe hos den delen av mannskapet på Nansen som senere, om alt går etter planen, skal overføres til Maud. 

– I starten var vi veldig bekymret for at vi måtte se langt etter en tjenestestilling ombord på Maud. Vi så jo at kontingent før oss ble dimittert uten å få seile. Og de var ikke de første. Det gjorde nok mange usikre. Akkurat nå er jeg ikke så bekymret. Etter Mauds prøveseiling har vi fått et nytt håp. Før tror jeg alle var stresset for om det ble flere utsettelser. Håpet om at det skal gå denne gangen og drømmen om den nye hverdagen er det som holder oss gående, smiler Lars Kjærland Høydal (20).

Han og Adrian Bertelsen (19) er henholdsvis skipsteknisk gast og takkelgast ombord på KNM Fridtjof Nansen.

– Det er verdt å være her i noen måneder hvis vi får bli med å seile som avtalt. Usikkerheten er mye mindre nå. Nå er det trygt å drømme om hverdagen på Maud igjen. 

I dag er totalt fem av KNM Mauds fremtidige gaster plassert på KNM Fridtjof Nansen.


SEILER MAUD HJEM: Jan Kjetil Folland, Nestkommanderende på Maud. Foto: Frederick A. Bakken, Sjøforsvaret.


– Uvissheten rundt fartøyets ferdigstilling har tvunget avdelingen underliggende KNM Maud til å melde behov for langt flere soldater enn det reelt har vært behov for og det gjennom flere kontingenter, forteller Folland. 

Nå står Sjøforsvaret nok en gang overfor et behov på 20 nye gaster. Uten sikkerhet for at prosjektet denne gang kommer i mål til avtalt tid. Usikkerheten krever en forventningsavklaring, sier Folland. Han understreker at soldatene alle blir tatt gjennom en samtale om forventninger og prosjektets status. 

– For min del, som sitter og forvalter det personellet her på vegne av Sjøforsvaret, så er det viktig at de som kommer ut i førstegangstjenesten med forventning om å seile med Maud ikke blir skuffet om de ikke kommer rett ombord på skipet i det rekrutten er over, sier han. 

– De får alltid den siste oppdaterte informasjonen.

Det er tidligere gast Henrik Bakken Flagestad uenig i.

- Vi hadde én samtale med nestkommanderende på Maud, men vi fikk minimalt med informasjon om prosjektet. I ettertid hadde vi en samtale med basekontoret på Haakonsvern angående våre midlertidige stillinger. Samtalen var egentlig ikke en samtale. Den foregikk ved at vi satt i gangen på Kaserne Øst og fikk opplest hvor vi skulle tjenestegjøre. Verden ble snudd på hodet, jeg var sjokkert. Jeg trodde det hadde skjedd en feil. Vi fikk heller ingen informasjon og visste så godt som ingenting om prosjektet mens vi var på Haakonsvern.

Heller ikke gast Lars Kjærland Høydal fra en senere kontingent mener de har fått god nok oppfølging.

– Vi følges ikke opp. Det er vi selv som må spørre og grave og oppsøke informasjon. Jeg tror det har noe med at de andre ikke har så mye informasjon de heller. Jeg tror alle som er her, det være seg befal eller gaster, har like lyst til å reise som oss. Det er lite annet de kan gjøre enn å vente. 

Folland mener at det er viktig for Sjøforsvaret at alle, i påvente av ny informasjon, får en innholdsrik tjeneste.

NÅR TJENESTEN LEVER OPP TIL FORVENTNINGENE: Andrine Øvreseth (18) kokkelærling for å ta fagbrev i restaurantfaget. Foto: Amanda Carlson


En som mener at stillingen lever opp til forventningene, er kokkelærling
Andrine Øvreseth (18). Til tross for at hun tjenestegjør på produksjonskjøkken på land, plager ikke det Øvreseth.

- Jeg har visst hva som møter meg hele tiden, lenge før jeg kom til Haakonsvern. Jeg skal være her på produksjonskjøkkenet det første året. Ikke før neste år skal jeg begynne å jobbe ombord. Selv om jeg vet lite om hvordan ting blir ombord så vet jeg i det store og det hele akkurat hvordan min hverdag ser ut de neste årene. Jeg slipper den usikkerheten som de andre føler på. 

Jeg slipper den usikkerheten
som de andre føler på

Mangelen på oppfølging og informasjon samt mangelen på relevans i arbeidet på Haakonsvern gjorde hverdagen vanskelig for Henrik Bakken Flagestad. Han hevder at han ville ha søkt seg til en annen tjeneste om han hadde visst at hverdagen skulle bli slik den ble. 

– Hadde jeg kunnet velge igjen, så hadde jeg søkt meg rett til fregattvåpenet.

Powered by Labrador CMS