Nyheter:

Reddet på 120 meters dyp

Denne uka har flere nasjoner trent på å berge skadde fra en ubåt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne helga​ avsluttes ubåtredningsøvelsen i Ofoten. Scenario: En ubåt har gått på en mine. Flere skadde ligger på 120 meters dyp. ​

Det er første gang Nato Submarine Rescue System (NSRS) har blitt prøvd under arktiske forhold. Og bare to ganger tidligere er systemet prøvd i full skala, med flyfrakt fra basen i Skottland ut mot skadestedet. Over 300 tonn konteinerbasert redningsutstyr er de siste ukene blitt montert på akterdekket til KV Sortland, som er ett av 600 skip i verden som er klargjort for rask montering av utrustningen. Foruten selve redningsfartøyet med tre manns besetning fulgte det også med fem trykkammere og annet utstyr.

På 90-tallet begynte Nato å utrede et nytt redningssystem for ubåter fordi flere gamle systemer var i ferd med å gå ut på dato. Seks nasjoner var involvert, men USA, Canada og Italia trakk seg. Så da ble Storbritannia, Frankrike og Norge sittende igjen og betaler for hele greia, mens de enkelte vertsnasjonene tar sin bit når det øves. Den neste blir for eksempel i Tyrkia til høsten.

Det var Rolls Royce som i 2007 bygde og hadde drifta av NSRS fram til det britiske undervannskonsernet James Fischer overtok kontrakten i 2014. I løpet av tre døgn skal systemet være driftsklart hvor som helst på kloden, forutsatt at transportfly prioriteres. Det kan ikke øves på atomdrevne ubåter fordi det vil stresse kjølesystemet deres å ligge i ro på bunnen. Norske ubåter er derfor attraktive øvingsobjekter.

​​

– Dette systemet er det beste fordi det er komplett og kan transporteres med fly. Enkelte nasjoner – som Sverige og Japan - har noe liknende fast montert på fartøy. Det er bare under isen det ikke kan operere, poengterer orlogskaptein Trond Juvik, som har jobbet med NSRS i flere år.

Til systemet hører også en mindre ubemannet undervannsfarkost som kan klippe og rydde dersom det er nødvendig for at det større redningsfartøyet skal komme til luka på toppen av havaristen. Dette flyes inn i forkant, men var ikke med på øvelsen i Ofoten. Denne UAV-en reddet forøvrig sju russiske ubåtmannskaper som hadde gått seg fast i noe fiskeutstyr med en spionubåt på østkysten av Russland for en del år tilbake. Putin ga britene medaljer for innsatsen!

– Til daglig er det en kjernestab på 16 fulltidsansatte som jobber med NSRS i Fastlane i Skottland. Under seg har de diverse leverandører. Når alarmen går, hentes i tillegg inn personell fra blant annet landet som eier havaristen. I Ofoten var 44 briter og nordmenn i sving, i tillegg til KV Sortland sitt faste mannskap, forteller Ian Duncan fra Royal Navy. 

Han sitter i det britiske forsvarsdepartementet og leder den faste NSRS-staben.

​​Duncan forklarer at tida er det kritiske når en ubåt havarerer. En ubåt skal normalt klare seg selv ei uke, avhengig av skadeomfang. På denne uka skal de godt trente folkene klare å få ned redningsfartøyet, som skal kunne redde 12 i hver tur, og bruke fem-seks timer på hver runde. Redningsfartøyet er elektrisk drevet, og har to piloter, pluss en «lastemester» og eventuelle medic-er bak i trykkammeret.

Powered by Labrador CMS